Et utrolig slit

Et slit har det vært, et stykke barsk norsk anleggshistorie. Meter for meter arbeidet de seg frem i synker og kilometer lange tunneler. Etter dagens begreper med primitive redskaper og hjelpemidler. De hadde ingen hardmetallbor som kunne skjære granitten. Det var boring for hånd eller i beste fall med tykkluft og smidde bor. De hadde ikke nåtidens støvavtrekk og tunnelene var fylte av steinstøv. Støvsykdomen silikose var velkjent. Lysforholdene var også elendige. En kan tenke seg at det måtte sterke karer til når det skulle bores oppover i taket. Men det gikk framover, og en hadde ikke andre redskaper å velge.