Tysdag kan Sauda sogelag servere lokal kaféhistorie til saudabuen. Då er Per Ellingsen invitert til storesalen i Folkets Hus. Etter meir enn seksti år i servicebransjen byr han på erindringane sine som kafé- og restaurantvert i bygda.
Unni og Per Ellingsen kom til Sauda i 1960. Det var bøndene her inne som trong ein til å drive Sauda Meieri sin nye kafé. Dei «fann» Ellingsen på Hotell Atlantic, der han var servitør på den tida. Han tok utfordringa på ganske strak kelnerarm og flytta til Sauda med den litle familien.
Det gjekk ikkje lang tid før Per såg at han kunne servere meir enn mjølk og kaffi i det gamle meieribygget. Der skulle det bli både restaurant og festsal. Han måtte slåst for å få skjenkeløyve. Rett over gata opna han ein populær bowlingbane. Det blei travle dagar for det unge paret. Og så, på sjølvaste nyttårsaftan i 1977 brann Kløver ned. Meir er det ikkje vår oppgåve å fortelje, det lar vi Ellingsen gjere.
Så blir det også sett av litt tid for endeleg å avvikle årsmøtet i Sauda sogelag. Koronaen har tvinga oss til å utsetje det frå tidleg vinter til seint i september. Valkomiteen har gjort ein god jobb, så det er liten grunn til å frykte dramatiske avstemmingar.
I pausen blir det som vanleg tid for ein liten matbit og kaffidrøs. Ver velkomne.
På grunn av dårleg informasjon frå vegmyndigheitene, blei møtet sist tysdag avlyst. No blir det møte tysdag 7. september kl 1700 utanfor Storstov. Viss vêret blir dårleg, blir møtet inne.
Dei som treng skyss, kan ringje eller sende SMS til Kristoffer Nødland på 480 83 981
Ta med stol, mat og drikke. Gratis entre. Vel møtt.
Tysdag opnar Sauda sogelag haustsesongen. Vi inviterer medlemmene til møte i Hellandsbygd. Då vil Tone Alise Årtun fortelje om det ho har kalla «Liv og lagnad i Hellandsbygd gjennom tidene». Få kan meir om historia til folket i «Bygda» enn Tone. Ho har lange og djupe familierøter her, og sjølv om ho vaks opp i Sauda, har ho budd i Hellandsbygd store delar av sitt vaksne liv. Saman med Sverre Almenningen har ho drive familiegarden her sidan 1981. No har ho seld garden. Og heldig for sogelaget, har pensjonisten Tone tid å setje av til å gå djupare inn i historia til nokre av menneska som har levd i bygda.Tone vil ta utgangspunkt i Hellandsbygd slik ho kjenner heimbygda si i dag. Så vil ho ta oss med tilbake i historia nokre århundrar, og kome inn på levekår, folketalsutvikling og einskilde skjebne i den vetle fjellbygda.
Vi satsar på at godvêret held seg, slik at vi kan møtast i friluft. Difor er det viktig at det som vanleg er på sogelaget sine utemøte, at medlemmene tar med stol, mat og drikke. Og skulle vêret snu vrangsida til, blir det innemøte i Storstov.
– Roar Lund
Dato: Tysdag 31. august
Tidspunkt: kl 17:00
Oppmøte: Storstov
Oppdatering: Vegen til Hellandsbygd er heilt stengt, og me må difor utsetja arrangementet. Ny dato og informasjon kjem seinare.
– Eg er så imponert over Sparebankstiftelsen som deler ut pengar på denne måten og gjer det muleg å få gjennomført ulike lokale prosjekt i Sauda. Dette motiverer, seier styreleiar Aslaug Astad.
Sogelaget vil bruka våren og hausten til å vedta og få godkjent ein skiltplan og avtala med grunneigarar. Nå avdøde Torgeir Vetti og Lars Viland sitt temahefte frå 1999, Tre gater på Øyra, blir truleg brukt som inspirasjon.
– Det er mange aktuelle bygg, men det er også viktig at det ikkje går ”inflasjon” i dei blå skilta, forklarer ho. Målet er at skilta blir sett opp i haust, mest sannsynleg utpå seinhausten.
Ryfylke skreiv om dei nye tildelingane for 2021 frå sparebankstiftinga.
Kvifor blå skilt på Øyra?
Sogelaget er oppteken av både den materielle og den immaterielle kulturarven til Sauda. Det materielle handlar mellom anna om å ta vare på dei fysiske kulturminna våre, slik som bygningsmiljøet på Øyra. Den immaterielle delen er forteljingane om det som skjedde i og rundt bygningane – slik som kven som budde der, korleis bygningane blei brukt og liknande. Formidling av den immaterielle kulturarven kan skje på ulike måtar. Sogelaget gir ut sogelagshefte kvart år, og i 1999 gav me ut temaheftet «Tre gater på Øyra». Ein annan måte å formidla på, som sogelaget har god erfaring med, er skilt og informasjon ved sida av det fysiske kulturminnet. Slik kan ein også nå ut til ei ny og større målgruppe.
Nasjonal verdi
Øyra er eit område av nasjonal interesse. Det har Riksantikvaren slått fast ved å peika ut Øyra (saman med Åbøbyen) til såkalla NB!-område. Grunngjevinga for at Øyra høyrer til på den eksklusive lista til Riksantikvaren finn ein i kulturminneplanen til Sauda:
Store delar av sentrum i Sauda blei bygt ut i eit stutt tidsrom mellom dei to verdskrigane. Dette førte til eit heilskapleg bygningsmiljø med innslag av viktige monumentalbygg som i stor grad har autentisiteten i behald. Sauda sentrum har nasjonal verdi som industristad.
Like viktig som den nasjonale verdien er den lokale. Øyra, eller «byn» som mange kallar sentrum, er eit kulturmiljø som alle i Sauda har eit nært forhold til. Området er rammene for dei uformelle og kvardagslege møta mellom saudabuar på handel – og for dei store anledningane med talar og møte på festdagar og viktige arrangement. Dette gir Øyra høg lokal verdi, og er truleg til eit av dei viktigaste kulturmiljøa for saudabuen. Øyra er slik viktig for vår identitet som saudabuar.
Stortingsmelding 16 (2019–2020), «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» seier dette om verdien av kulturmiljø:
Kulturmiljøpolitikkens generelle verdigrunnlag er basert på at kulturmiljø representerer både miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier. Det har betydning for enkeltmenneskers identitet, trivsel og selvforståelse. Det gir steder særpreg og egenart og er en ressurs for lokalsamfunns- og næringsutvikling.
Kulturmiljøet – det historiske bygningsmiljøet på Øyra – er slik ein ressurs for næringsutvikling i Sauda. Me trur det er eit større potensiale her enn det som er henta ut i dag, og at skilting og styrking av historia og særpreget til Øyra kan vera med auka attraktiviteten til Sauda sentrum.
Folkeopplysing
Di meir kunnskap me har, di meir verdset me det me har. Formidling av informasjon og forteljingar er med å auka verdien av kulturarven vår. Det gjer at me kan sjå ting med nye auge og eit nytt perspektiv, og det kan vera med å auka stoltheita til det me har, og slik styrka identiteten til området.
Rådhusgata sett frå sør. Ukjend år og fotograf.
Me trur at forteljing om Øyra – kvifor det ser ut slik det gjer, kva har skjedd her, korleis har det sett ut – vil vera av interesse for mange.
Målgrupper
Det er fleire målgrupper ein ønskjer å nå: Folk som eig hus på Øyra, folk i Sauda elles, turistar og andre besøkande. Dei to første gruppene er sjølvsagt viktige å nå – både for å auka kunnskapen om lokalhistoria, men òg for å gjera folk medvetne på kva kulturminneverdiar dette området har. Når det gjeld den siste gruppa – turistar og besøkande – er det viktig å gi dei ein best mogleg presentasjon av historia til Øyra og bygningane her. Me trur også denne gruppa vil vera ei viktig satsing for Sauda: Kulturarvturisme er i vekst – undersøkingar viser at det er ikkje nok med fin natur, ein må også tilby interessante kulturmiljø og formidla lokal historie.
Skilting
Me ønskjer å setja opp blå skilt på 10 bygningar på Øyra. Grunnen til at me ønskjer å bruka dei blå skilta er at desse er godt kjende over heile landet, og blir assosiert med historie, kulturarv og kvalitet.
I tillegg til skilta ønskjer me å trykka opp ei brosjyre som kan delast ut til besøkande, og som butikkane kan ha framme på disken. Tanken er at besøkande til Sauda (også saudabuen sjølv) kan gå ei kulturhistorisk vandring i sentrum. Me vil også leggja ut informasjon på nettsida vår, slik me gjorde med skiltløypa i Åbøbyen: https://sauda-sogelag.no/abobyen/
