Folkets Hus

Skulegata 20

gnr 28 / bnr 105
Byggjeår: 1915
Bruk: Forsamlingslokale, kafé, kontor, ungdomsklubb m.m.
Arkitekt: Gustav Helland

Folkets hus i Sauda stod ferdig i 1931. Det ble oppført med en omfattende dugnadsinnsats fra fabrikkarbeiderne. Det var smelteverket som, i tråd med konsesjonsvilkårene, stilte en tomt til rådighet. Smelteverket betalte også for arkitekttegningene til Gustav Helland.

Folkets hus ble raskt en sterk institusjon i byens organisasjonsliv. Det var en bastion for fagforeningenes og de venstreorienterte partiers politiske aktiviteter, og fungerte i tillegg som arbeiderklassens kulturhus med et bredt spekter av aktiviteter og tilbud. Folkets hus var arbeiderklassens svar på funksjonærklubben i Åbøbyen. Sauda Fabrikkarbeiderforening (SFAF) var husets eier som også organiserte driften.

Faneberarar utanføre Folkets Hus. Foto: Ryfylkemuseet.

I takt med at arbeiderklassen fikk bedre kår ble de politiske motsetningene mindre. Folkets hus fikk dermed en bredere appell som et samfunnshus for alle sosiale lag. Imidlertid har antallet ansatte på smelteverket variert sterkt, og etter toppåret i 1960 med 1300 ansatte har tallet stupt til under 200 i dag. Tallet på medlemmer i SFAF sank tilsvarende, og det ble stadig mer krevende for foreningen å drifte Folkets hus. I 1992 ble det inngått driftsavtale med kommunen, men etter hvert ble vedlikeholdsetterslepet så stort at SFAF ikke var i stand til å ivareta huset. Etter en rekke utredninger, valgte kommunestyret i 2013 å satse på Folkets hus som Saudas fremtidige kulturhus. Kommunen overtok bygget for en symbolsk sum og et ideelt aksjeselskap har nå hånd om bygget.

Utsnitt av veggmaleriet i storesalen. Foto: Anne Ytterdal, Arkeologisk Museum i Stavanger (Kjelde: Digitaltmuseum).

Effektfulle og elegante løsninger

Stilmessig har Folkets hus klare nyklassisistiske trekk, men innvarsler også funksjonalismen. Huset kan arkitektonisk ses i sammenheng med den utpregede klassiske funksjonærklubben i Åbøyen, og det funksjonalistiske rådhuset i sentrum. Alle de tre byggene er tegnet av Helland. Folkets hus er preget av enkle, men svært effektfulle og elegante løsninger. De opprinnelige løsningenes kvalitet ble gjennom tidene noe utvisket gjennom omfattende bruk og et svært praktisk rettet vedlikehold. Gjennom restaureringen i 2017-2018 har de opprinnelige løsninger blitt hentet frem igjen og gitt nytt liv. Restaureringen ble dessuten gjennomført med den samme dugnadsånden som karakteriserte den opprinnelige byggeprosessen. Over 2000 arbeidstimer ble lagt ned av frivillige under kyndig veiledning, noe som tilførte husets kulturhistorie ytterligere en dimensjon, og reetablerte Folkets hus som et kulturminne med sterk lokal forankring.

Veggmaleriene i storsalen er en særlig attraksjon. De er utført av Ragnvald Eikeland og Håkon Landa i 1953. Selv om maleriene altså ikke er fra byggeåret, er de noe av det mest kjente og kjære ved huset. Gjennom deres symbolske formspråk og innhold avspeiler de arbeidernes vilkår og historie. Det har gjennom tidene vært en utfordring å bevare maleriene, men ulike tiltak for klimastyring skal nå sikre så gode bevaringsforhold som mulig.

I Sauda befinner det seg det jeg liker å kalle arbeiderbevegelsens stavkirke. Når dere kommer til Sauda vil jeg absolutt anbefale dere å gå inn i gamle Folkets Hus. Der har noen malt en frise på den samme måten som man har malt bilder på i stavkirkene.

Frank Aarebrot, ”Norge gjennom 200 år på 200 minutt” , NRK 2, 22.02.2014

Kulturminne av nasjonal verdi

Rogaland fylkeskommune vurderer at Folkets hus i Sauda er et kulturminne av nasjonal verdi på bakgrunn av bygningens autentisitet, representativitet, sjeldenhet, kunstneriske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdi. Byggets høye grad av autentisitet er ivaretatt, også etter oppføring av tilbygget. Bygningen avspeiler en svært viktig del av historien til Sauda, men har også betydelig nasjonalhistorisk verdi og er en fredningsverdig representant for den tidlige, kraftbaserte industrien i Norge.

Kjelde: Rogaland fylkeskommune


Utsnitt frå Norges bebyggelse

Bygningane på Øyra

Les om dei andre bygningane på Øyra ved å klikka på knappen under.