Årsskrift 2022 er klart for sal!

Då er årsskriftet for 2022 ferdig trykka og klart for sal!

Boka kan bestillast her eller kjøpast i adventsbokhandelen vår.

Om årsskriftet 2022

I august i år hadde avisene overskrifter om streik ved smelteverket i Sauda – same året som me kan markera at det er seksti år sidan streiken i 1962. Streiken i år tok slutt etter ti dagar, medan konflikten varte heile tre månadar i 1962. To tekstar, ein av Ernst Drange og ein av Bjørn Bjørnsen, tek føre seg den langvarige streiken og korleis han påverka sauda­samfunnet.

Me har meir å by på frå sekstitalet: Svein Helgesen og Vigdis Lian fortel om erfaringane sine frå skulegangen i Sauda. Den tidlegare ungdomsskulelæraren Roar Lund skriv om ungdomsskulen som kom i Sauda i 1964.

Idrett er også tema i to artiklar om tur­ og konkurranse­ løp. Kåre Rød fokuserer på ulike former for langløp, medan Wenche Pleym skriv om Grete Waitz­løpet – populært kalla «verdas største jentefest». Pleym skriv også om bridge, ein annan fritidsaktivitet der mange kvinner var aktive.

Ingeborg Bakka og Liv Øygard mimrar frå ungdoms­ åra sine – Ingeborg om oppveksten på Fløgstad tidleg i førre hundreåret, medan Liv fortel frå kvardagen som tilsett i butikken til Vetti på Øyra.

Aslaug Tøresdal deler også eit barndomsminne – frå 1915. Ho skildrar eit møte med «den nye tida» og industrialiseringa av Sauda. Det gjer også journalisten som avisa Stavangeren sende inn fjorden i 1916. I to artiklar kan ein lesa om den nye industribyen som reiser seg inst i Ryfylke. Den kjende fotografen Anders Beer Wilse kom også til Sauda på denne tida og fleire gonger seinare. Han dokumenterte vegbygging og industrireising, men også den flotte naturen i Sauda.

Olav Veka kjem med sine to tekstar med eit anna per­spektiv på naturen. Han reflekterer rundt «besynder­ lege» stadnamn. Kva tyder «Skaulen» – og skal ein skriva det slik, eller er «Skaudl» meir rett?
Me har også med to tekstar om Jakob Martinus Remseth. Han var ordførar i Sauda før og etter krigen og dessutan stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet.

Krigen er elles tema i to interessante artiklar. Ivar Leveraas skriv om sjukehjelpskassa til arbeidarane ved Nordag­anlegget i Saudasjøen. I tillegg har me fått trykt utdrag av breva direktør ved smelteverket, John Thomas Fearnley Oxaal, sende heim frå tysk fangenskap. Oxaal døydde av svolt og mishandling i Sachsenhausen sommaren 1942, for åtti år sidan.

– Skriftstyret 2022 –

Adventsbokhandel (med oppdaterte opningstider)

Sogelaget opnar adventsbokhandel i Rådhusgata 25.

Opningstider:

  • fredag 16. DES. kl 12-15
  • laurdag 17. DES. kl 12-15
  • måndag 19. DES. kl 13-15
  • tysdag 20. DES. kl 13-15
  • onsdag 21. DES. kl 13-15

Vareutval

Prisliste

1Årsskrift Sauda sogelag 2022300 kr (Medl. 250 kr)
2Gamalt frå Suldal250 kr
3Torunn Djuvik: «Jordmødrer»300 kr
4Årbok Rogaland historielag395 kr (Medl. 345)
5Høibo/Bjelland: «Til støls»495 kr
6Mads Drange: «Lungebrannen»300 kr
7Årbok Ryfylkemuseet 2022: «Ryfylkerøyster»175 kr
8Kjartan Fløgstad: «Habeus Corpus»375 kr
9Børge Lund: «Endringsglede»399 kr
10Børge Lund: «Business in Norway”299 kr
11Årbok Arbeidernes historielag «Gruvedrift i Rogaland»
12Ingebjørg Rivedal: Minnebok Ingeborg Bakka270 kr
13Termometer Sauda sogelag400 kr
14Lunch bordkalender349 kr
15Lunch veggkalender269 kr
16Lunch julehefte75 kr
17Åbøbyen – hagebyen under røyken200 kr
18Syvert Bruknapp: Sauda pensjonistforening 50 år250 kr
19L.O. Fatland: Samuel Tveit, kunstmaleren ….250 kr
20L.O. Fatland: «Krefter blir kraft»200 kr
21Geir K. Hus: E 134 Haukelivegen449 kr
22Vindetreet250 kr
23Strekaren250 kr

Bestill bøker

Bøkene kan bestillast via bestillingsskjema, eller ved å senda epost til sauda.sogelag@gmail.com

Oxaal i sogelaget

Tysdag kjem John Teodor Oxaal til sogelaget i Eldresenteret for å fortelje om bestefaren hans, John Thomas Fearnley Oxaal. Han var fødd i 1887, utdanna geolog og tilsett som statsgeolog ved Norges Geologiske undersøkelse då han alt sommaren 1916 kom i kontakt med amerikanaren William Sneath. Sneath var komen til Norge for å byggje opp smelteverket i Sauda. Han fekk Oxaal med i leiinga same året. Og då manganproduksjonen var kome i gang, kunne John Oxaal alt i 1924 overta direktørstillinga ved EFP. Han heldt fram som direktør heilt han vart avsett av den tyske okkupasjonsmakta i 1941 og send til Sachsenhausen, der han døydde i september 1942.

John Teodor kjenner familiehistoria. Han har mellom anna tatt vare på og digitalisert breva bestefaren skreiv heim til kona Lilla Oxaal medan han var fange i Stavanger, på Grini og til sist i Sachsenhausen. Han vil fortelje møtelyden om familiemannen, faren og bestefaren som sette seg opp mot tyskarane og vart så hardt straffa for det.

Etter den sedvanlege pausen med kaffi, te og sogelagsmat, og for ikkje å gløyme det: ein god drøs, er det den nye skriftstyraren, Kirsten Hellerdal Fosstveit som får ordet. Ho vil presentere årsskriftet for 2022, den 42. årgangen. Og når ho er ferdig, opnar salet av årsskriftet.

Ver velkomne til Eldresenteret og det siste lokalhistoriemøtet i haust.

Roar Lund


  • Dato: Tysdag 22. november
  • Tidspunkt: kl 19:00
  • Stad: Eldresenteret, Høllandstunet

Medisin i sogelaget

Tysdag kjem Borghild Roald til sogelaget. Familien Roald kom til Sauda i 1957. Far var kirurg på sjukehuset og familien budde i legebustaden øvst i Åbøbyen. Dei tre jentene og litlebroren fekk oppveksten  i Sauda. Borghild var nest eldst. Ho reiste frå bygda i 1965. Kor vart det av Borghild då, lurer nok mange av dei som kjende henne og familien. Då er det fint at sogelaget alltid har «Kor vart dei av» til overskrift på oktobermøta sine.

Borghild Roald røper alt i overskrifta kva som skjedde då ho drog heimanfrå for å studere. «Medisinen tok meg», seier ho. Og då er mykje, men langt frå alt sagt. Ho fortel no at ho alt som fjortenåring bestemte seg for at ho ville bli lege. Det er uvanleg tidleg, men kanskje har det ei forklaring som ho vil kome inn på?

No er dokter Roald pensjonert professor frå Universitetet i Oslo. Doktorgraden skreiv ho om kreft hos barn. Om oppvekst og skuletid i Sauda og mykje av det som har skjedd etterpå, vil ho fortelje om når vi møtest på Eldresenteret tysdag. Og legg no merke til at denne kvelden er sogelaget tilbake i det gamle møtelokalet, der vi endeleg kan by på den tradisjonelle sogelagsmaten.

Sogelagsmøta er som vanleg opne for alle interesserte. Ver velkomne til eit sosialt lokalhistoriemøte med servering og tid for ein triveleg pausedrøs.

Roar Lund


  • Dato: Tysdag 18. oktober
  • Tidspunkt: kl 19:00
  • Stad: Eldresenteret, Høllandstunet

Blå skilt – skriften på veggen

Av Roar Lund


Lykkelig er den som eier gamle hus, skriver Lars Viland i en artikkel i Ryfylke i 1974, gjengitt i årsskriftet vårt i 2019. Han argumenterte mot å rive det såkalte Hilda Larsen-huset «som stakk seg fram som en soldat som nekta å stå på geledd sammen med de andre forretningsbygga på Øyra». Men huset ble revet.

Vi i sogelaget ønsker å styrke lykkefølelsen til de som eier gamle hus på Øyra. Og vi både tror og mener at vi har funnet frem til lykkepillen – et blått skilt på veggen gjør susen, både for de som stolt eier et gammelt hus som har fått denne utmerkelsen, men også for andre saudabuer, enten de bor i Svandalen eller Hellandsbygd, eller på Herheimsmoen, for den saks skyld. Det er en lykke for oss alle å ta vare på, og verne gamle hus. For i husveggene, både innvendig og utvendig sitter historien. Og har noen glemt denne historien, så har nå i alle fall ti hus fått blå skilt, slik at vi kan lese «skriften på veggen».

Så kan man spørre seg, spesielt når vi er inne i ei tid der enda en butikk på Øyra, denne gang Sauda bok- og papirhandel, kvitter seg med alt innhold og bare etterlater seg fire, fem speilglassruter og ei stengt inngangsdør – er det nok å bevare fasaden, bør vi ikke gjøre noe for å verne innholdet, aktiviteten i bygget?

Jeg kom til Sauda i 1978 – jeg har altså bodd i bygda i 44 år nå. Siden den gang er saudasamfunnet blitt rikere, men også fattigere. For – de første årene kunne jeg kjøpe fersk fisk hos Brendemo, ei sølvskje hos gullsmed Espeland, søndagsmiddagen hos slakter Karlsen og ei køyeseng til ungene hos Lerpold. Jeg kunne kjøpe meg ny kvitskjorte hos Selvig, og var jeg ikke fornøyd med tilbudet der, kunne jeg rusle noen meter bortover til Norheim og se hva de der hadde å by frem. Og så kunne jeg stikke innom hos Olafr eller faren og hente bildene som jeg hadde levert inn til framkalling. Så ville jeg rusla videre forbi Leif Moe og ærbødig meldt min ankomst i den grønne banken og kanskje spørre banksjef Grindheim om det var mulig å få et lite lån til 15 prosent rente, slik at vi kunne kjøpe huset som vi på den tiden leide av kommunen.

Selv om jeg ikke savner kanossagangen for å be om et banklån, savner jeg mange av de andre tilbudene fra den tida. For vi ser nå stadig klarere at det levende handelsmiljøet på Øyra er sterkt truet.

De blå skiltene på husveggene på Øyra er informasjonsskilt – om husenes historie. Det er viktig nok.

Men kanskje skulle vi også hatt «varselskilt» og skrudd opp på noen av butikkfasadene? Gjerne røde med en klar melding til oss alle: Bruk butikkene i Sauda sentrum – vi vil ikke ha flere tomme butikklokaler der du ser kun en ting i speilglassrutene – ditt eget speilbilde.

Kanskje kunne vi fått Sparebankstiftelsen med på et slikt prosjekt? Det får kanskje vente litt. Det vi gjør nå, er å takke Sparebankstiftelsen ved Sivert Sørnes for all den økonomiske støtten derfra til de blå skiltene. Det er en raus gave som saudabuen virkelig vil sette pris på.