Lykkelig er den som eier gamle hus, skriver Lars Viland i en artikkel i Ryfylke i 1974, gjengitt i årsskriftet vårt i 2019. Han argumenterte mot å rive det såkalte Hilda Larsen-huset «som stakk seg fram som en soldat som nekta å stå på geledd sammen med de andre forretningsbygga på Øyra». Men huset ble revet.
Vi i sogelaget ønsker å styrke lykkefølelsen til de som eier gamle hus på Øyra. Og vi både tror og mener at vi har funnet frem til lykkepillen – et blått skilt på veggen gjør susen, både for de som stolt eier et gammelt hus som har fått denne utmerkelsen, men også for andre saudabuer, enten de bor i Svandalen eller Hellandsbygd, eller på Herheimsmoen, for den saks skyld. Det er en lykke for oss alle å ta vare på, og verne gamle hus. For i husveggene, både innvendig og utvendig sitter historien. Og har noen glemt denne historien, så har nå i alle fall ti hus fått blå skilt, slik at vi kan lese «skriften på veggen».
Så kan man spørre seg, spesielt når vi er inne i ei tid der enda en butikk på Øyra, denne gang Sauda bok- og papirhandel, kvitter seg med alt innhold og bare etterlater seg fire, fem speilglassruter og ei stengt inngangsdør – er det nok å bevare fasaden, bør vi ikke gjøre noe for å verne innholdet, aktiviteten i bygget?
Jeg kom til Sauda i 1978 – jeg har altså bodd i bygda i 44 år nå. Siden den gang er saudasamfunnet blitt rikere, men også fattigere. For – de første årene kunne jeg kjøpe fersk fisk hos Brendemo, ei sølvskje hos gullsmed Espeland, søndagsmiddagen hos slakter Karlsen og ei køyeseng til ungene hos Lerpold. Jeg kunne kjøpe meg ny kvitskjorte hos Selvig, og var jeg ikke fornøyd med tilbudet der, kunne jeg rusle noen meter bortover til Norheim og se hva de der hadde å by frem. Og så kunne jeg stikke innom hos Olafr eller faren og hente bildene som jeg hadde levert inn til framkalling. Så ville jeg rusla videre forbi Leif Moe og ærbødig meldt min ankomst i den grønne banken og kanskje spørre banksjef Grindheim om det var mulig å få et lite lån til 15 prosent rente, slik at vi kunne kjøpe huset som vi på den tiden leide av kommunen.
Selv om jeg ikke savner kanossagangen for å be om et banklån, savner jeg mange av de andre tilbudene fra den tida. For vi ser nå stadig klarere at det levende handelsmiljøet på Øyra er sterkt truet.
De blå skiltene på husveggene på Øyra er informasjonsskilt – om husenes historie. Det er viktig nok.
Men kanskje skulle vi også hatt «varselskilt» og skrudd opp på noen av butikkfasadene? Gjerne røde med en klar melding til oss alle: Bruk butikkene i Sauda sentrum – vi vil ikke ha flere tomme butikklokaler der du ser kun en ting i speilglassrutene – ditt eget speilbilde.
Kanskje kunne vi fått Sparebankstiftelsen med på et slikt prosjekt? Det får kanskje vente litt. Det vi gjør nå, er å takke Sparebankstiftelsen ved Sivert Sørnes for all den økonomiske støtten derfra til de blå skiltene. Det er en raus gave som saudabuen virkelig vil sette pris på.
I mai i år sette Sauda sogelag opp blå skilt på fem husveggar på Øyra. Der kan saudabuen og dei mange som gjestar oss, lese om historia til bygget; kven som fekk det bygd, når det blei bygd og gjerne også, viss vi fann det ut, kven som var arkitekten. Bygga som då blei æra, var «Gamle Folkets Hus», Betel, «Den grøne banken», Eik-Neshuset og Saudas første apotek i Rådhusgata.
Tysdag ettermiddag er Sauda sogelag klar med dei fem siste skilta. Vi røper ikkje her kva hus som blir æra denne gongen. Det blir avslørt for dei som møter fram på Rådhusplassen klokka 1700 og blir med på ein liten «sentrumsrunde», med passelege stopp for avduking og nokre få ord om hushistoria.
Etterpå spanderer sogelaget kaffi, vaflar og litt underhaldning på Kløver. Då blir det og tid for ein liten lokalhistorisk drøs.
Det er Sparebankstiftelsen i Sauda som har løyvt pengane til dette prosjektet, og det er Sauda sogelag særs takknemleg for.
Dei av oss som har vandra gatelangs i byar og tettstader, har kanskje lagt merke til blå skilt på nokre av husveggane. Og så har vi lese tekstane på skilta med interesse. For her er det opplysningar å finne om hushistoria – kven teikna huset, kven budde her, kva blei det elles brukt til? I Sauda har vi til no berre eit slikt, blått skilt. Det står på ytterveggen på Tinghaug. Der kan ein lese om historia til kunstnarbustaden som no er blitt ein kjær søndagskafé i sommarsesongen.
Men no skal det bli fleire skilt i Sauda, og dei kjem i sentrum. Tysdag ettermiddag i neste veke kan alle som vil vere med på ei lita byvandring på Øyra. Då vil Sauda sogelag avsløre kva for fem bygg som har fått blått skilt på veggen. Og naturleg nok, då vil dei som blir med, få vite kvifor nett desse bygga er valt ut. Det er berre å møte opp på Bankplassen utanfor «Den grønne banken» klokka 1700 og bli med på sentrumsrunden. Etterpå serverer vi kaffi, vaflar og litt underhaldning i hagen bak Kløver. Då blir det og tid for ein liten lokalhistorisk drøs. Kanskje vil nokon meine at andre hus skulle ha vore æra med skilt. Dei skal vite at til hausten ein gong vil vi by på nok ein sentrumsrunde og fem nye blå skilt.
Det er Sparebankstiftelsen i Sauda som har løyvt pengane til dette prosjektet, og det er Sauda sogelag særs takknemleg for.
Sauda sogelag 