Marit Johnsen-Høines i sogelaget

«Mellom kjøpmannskap og akademia, det er her eg hørre te» ved Marit Johnsen-Høines

Tysdag er det igjen sogelagsmøte. Som vanleg i oktobermøta våre handlar det om utflytta saudabuar, og vi spør «Kor vart dei av»? Denne gongen skal vi få svar på kor det vart av Marit Johnsen-Høines som flytta heimanfrå  i 1965. Vi inviterer til møte med Marit i Eldresenteret denne gongen.

Marit har kalla foredraget sitt «Mellom kjøpmannsskap og akademia, det er her eg hørre te». Då er alt mykje sagt. Faren var manufakturhandlaren i Rådhusgata, Erik B. Johnsen. Besteforeldra hennar, Ordin og Margit Skorpe, dreiv kjøt- og kolonialbutikken som no er Kiwi. «Kjøpmannskapet» på Øyra var ein del av barndommen hennar.

Marit blei verande i bygda til ho var ferdig med gymnaset, så strauk ho til Bergen for å ta lærarutdanning. Det var derifrå det tulla på seg, og jammen førte ikkje utdanning, interesse og pågangsmot Marit vidare til ei akademisk karriere.

Vi skal ikkje gå i detaljar i ein førehandsomtale, detaljane overlèt vi til Marit å kome med. Det vi er sikre på er at på Eldresenteret blir det eit sogelagsmøte som så mange gongar tidlegare, med god drøs, allsong  og sogelagsmat i pausen. Og så bør det for sikkerheits skuld nemnast at det ikkje er førehandssal av billettar denne gongen.

Roar Lund


  • Dato: Tysdag 15. oktober
  • Tidspunkt: kl 19:00
  • Stad: Eldresenteret
  • Sogelagsmat. Entre 150 kr, medlemmar 100 kr. Billettsal ved inngangen.

Sogelaget opnar haustsesongen med 750-årsjubileum

Tysdag kjem nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til Sauda og til Sauda sogelag. Då trommar sogelaget saman til markering av at det er 750 år sidan Magnus Lagabøte fekk tinga kring i landet og kyrkja til å vedta den første norske landslova. Lova baserte seg på dei gamle norske landskapslovane, Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting.

Lovarbeidet var så grundig og godt at lova blei ståande som norsk lov i 400 år. Først langt inn i dansketida blei Landslova erstatta med ei ny lov, fortel Myhre.

For mange saudabuar vil Aslak Sira Myhre vere kjend som både politikar og ryfylkeven, oppvaksen i Stavanger med hytte på Ropeidhalvøya. Han er ferdig med partipolitikken, men er framleis ein  engasjert og engasjerande samfunnsdebattant. I år har han skrive eit utal artiklar i pressa og halde foredrag land og strand rundt om Landslova av 1274.

Vi finn grunnprinsipp i landslova som framleis i dag pregar dagleglivet vårt. Når vi no plukkar sopp og bær fritt i marka og kan fiske i fjord og vatn, er det rettar som blei nedfelt i landslovas regulering av allmenningen. Det same er odelsretten.

Meir om Magnus Lagabøte, lovarbeidet som blei gjort for 750 år sidan og framleis pregar norsk lovgjeving, og kva det har å seie for oss i dag, kan du høyre i haustens første sogelagsmøte, denne gongen i Storesal i Folkets Hus. Der held vi fram med dei gamle og gode sogelagstradisjonane; venleg drøs, noko å bite i i pausen og allsong. Ver velkomne, alle historieinteressert saudabuar. Og så eit lite PS: Billetten må du no kjøpe anten på nettet eller på biblioteket..

Roar Lund



Hustveit i sogelaget

Tysdag inviterer Sauda sogelag medlemmane i laget til det årlege vårmøtet. Ferda går denne gongen til Hustveit og til Jonegarden, der historia bokstaveleg talt, sit i veggane. Då den siste brukaren, 93 år gamle Jone, flytta ut i 1983, hadde garden vore i same slekta sidan 1604. Jone var ein av ni sysken – ingen av dei hadde arvingar. Det blei sagt om Jone at han levde og dreiv garden slik dei gjorde på 1800-talet. Så då staten, ved Fylkesmannen i Rogaland, kjøpte garden i 1987 og overlét han til Ryfylkemuseet, kunne museet byggje vidare på arven frå Jone-slekta. Og det har museumsfolka verkeleg gjort. Dei som kjem til Hustveit tysdag, får vitje våningshuset, dei får omvising i løa – som også vil vere ei naudhamn for møtelyden om veret slår seg vrangt. Og dei som vil, kan ta den korte spaserturen bort til Kvednafossen.

Det er Ole Johan Ilstad frå nabogarden rett over kommunegrensa som skal fortelje om livet på Jonegarden, om gardshistoria og sikkert også om kulturlandskapet kring gardshusa. Innmarka er frodig, allsidig og fin i desse varme og fine førsommardagane. Også den må vere av historisk interesse – enga har aldri kjend smaken av kunstgjødsel.

Dei som ikkje vil køyre heilt fram til Hustveit, kan gå den gamle stien frå ein annan nabogard, Honganvik og til Hustveit. Dei som vel å gå, må møte klokka 1530 ved Honganvik og ta turen oppover bakkane saman med dei to lokalkjende, Olafr Jakobsson og Ove Løland.

Ta med stol, kaffitermos og noko godt å bite i, sjølv om vi også byr på både ei kulinarisk overrasking og kulturinnslag.

Ver velkomne til medlemsmøte på Hustveit.

Praktisk info

  • Frammøte ved parkeringsplassen på Hustveit. Viss dårleg ver, blir møtet i løa. Køyr gjerne fleire i same bil. Dei som treng skyss, kan kontakte Aslaug Astad, telefon 948 22 022.
  • Dei som vil gå stien frå Honganvik til Hustveit, kan møte ved Honganvik kl 1530. Turleiar Olafr Jakobsson.
  • Ta med stol, mat og drikke. Musikk og kulinarisk overrasking.
  • Møtet er berre for medlemmer. Vel møtt.
  • Gratis entre.

Roar Lund


  • Dato: Tysdag 28. mai
  • Tidspunkt: kl 17:00. Frammøte ved parkeringsplassen på Hustveit.
  • Stad: Hustveit

Morten og Presanghuset i sogelaget

Tysdag i neste veke inviterer Sauda sogelag igjen til ope møte i Eldresenteret. Vi har invitert Morten Brekke til å fortelje om Brugata 7, bygget som no husar Presanghuset. Hushistoria går heilt tilbake til 1917, då optimismen og framtidstrua var stor i bygda. Amerikanarane var i full sving med å byggje fabrikken på Klubben, og dei reiste dei første husa nedst i det som skulle bli Åbøbyen.

Også på Øyra vart det bygd nye hus på denne tida. Eit av dei var Brugata 7. Ei stund var det Bøndenes hus, seinare heldt Handelslaget til her, og sanneleg var det ikkje både fiskeforretning og frisør i sentrumsbygget. Det kom vanskelege og harde tider i landet både på 1920- og 30-talet, så fleire gonger blei huseigarene slått konkurs. Men det var før Brekke-familien kjøpte huset.

Morten Brekke er tredje generasjon i familien som eig huset. Det var faren Kjell som etablerte Presanghuset, no har Morten drive forretninga i over førti år.

Meir om huset, om dei som har budd her og som har drive forretning her vil Morten fortelje om tysdag. Og i tillegg byr vi både på allsong og den smått legendariske sogelagsmaten. Litt venleg drøs blir også tid til.

Ver velkomne til sogelagsmøte, denne gongen i Eldresenteret.

Roar Lund


  • Dato: Tysdag 16. april
  • Tidspunkt: kl 19:00
  • Stad: Eldresenteret

Meir urmakar Jensen-film i sogelaget

Tysdag 19. mars viser Sauda sogelag igjen film i Folkets Hus. Denne gongen er det eit ekstra tilbod til dei mange som det ikkje var plass til i den kulturelle storstova vår for fire veker sidan. Då var det premiere for «filmsnuttar» som urmakar Jensen tok opp  i Sauda på 1960-talet, og som Inge Mikal Nødland har fått vaska, reinska, digitalisert og  sett saman til ein akkurat passe lang langfilm. Ein kan trygt slå fast at framsyninga var ein suksess. Mange i salen kjende seg att. Søsken, foreldre eller vener dukka opp på lerretet i Storesalen. Det var gjensyn med ei tid der livet var fargerikt og spanande, men amatørfilmen var i svart og kvitt. Som sist låner vi mikrofonen til dei som har kommentarar å kome med undervegs.

Denne gongen byr sogelaget på eit lite kåseri om filmregissøren sjølv, Bernhard Jensen. Han var urmakarsonen som kom på motorsykkeltur til Sauda i 1930 og blei verande her til han døydde i 2004, 96 år gamal. Jensen var så mykje meir enn ein fagmann som fiksa og selde armbandsur og veggklokker. Han hadde mange hobbyar, han var skriveglad, og han var ein skøyaraktig humorist. Kåseriet er ved Roar Lund.

Billettar får de kjøpt på Saudakultur.no eller på biblioteket.

Ver velkomne til sogelagsmøte med sogelagsmat og ein god saudadrøs.

Urmakar Bernhard Jensen dreiv forretning i Rådhusgata i Sauda. Dette bildet er truleg tatt ein gong på slutten av 1990-talet. (Arkivfoto LL Ryfylke. Fotograf: Karen Markussen Kilane).

Roar Lund